Svarteperine (Oppdatert)
Statister, stand-ins, stuntmenn, skjønnheter, ordinære helter og heltinner, drømmer i et nøtteskall
Hvem satt Svarteperine igjen med etter å ha takket og bukket/neiet for alt?
PC-en som jeg bruker akkurat nå er min manns gamle som han har gitt meg - og vel å merke fordi jeg ga ham min nye raske - er veldig treg. Den er så treg at for hver handling man prøver å gjøre kommer man på hva rastløshet er. Hvorfor stresse? “Tic Tac goes the clock” (Tikk, takk, tiden går”) sang et norsk band ved navn Cape. Man får bare minne seg selv på hva man egentlig hadde tenkt å si og gjøre, hva ens hensikter og liknende er, mens man venter på at “døra” skal åpne seg. Enok følte seg kvalm eller svært kraftløs, som om all livsgnist hadde forlatt ham (void of life) mens han ventet på å komme inn til en viss En som hadde ild foran tronen, kjeruber og det hele. Han ble forresten kalt Hans skriver. Men verden er full av forfattere som jobber for all verdens hobbyguder som former ens tanker før man engang blir obs på at sinnet var i deres hånd som en føybar Plastelinaleireklump. Hjernen er jo føyelig så man kan vel bygge noe nytt i morgen. I dag har jeg for første gang på Hvem vet hvor lenge det er siden hatt litt hodepine, følt meg litt utmattet og til og med litt kvalm.
Hodepine og kvalme er noe jeg sjelden har. Den gang jeg “jobbet” gratis for en som kalte seg profet og som også hørte fra sin avdøde bestemor når han ikke hørte fra “treenigheten” som jo alltid er enige, selv om de sier at sønnen er nådefull, ånden er advokat og faren farlig å ha med å gjøre, så hadde “profeten” (kristenspiritisten) en egen evne til å få meg til å føle meg kvalm bare ved å åpne e-postluken. “There is a way about him (She’s got a way about her, I don’t know what it is, but he moves me so (Yvonne Elliman, “I don’t know how to love him…what’s it all about"?”)…” Jada, jeg “loved him so”, men større breiflabbtalsmann skal man lete lenge etter. Kanskje var det den avdøde bestemorens tunger han hadde inni sitt hode, som får meg til å tenke på Lillebjørn Nilsens “Inni mitt hode”, og en kassett av ham som jeg en gang til og med kjøpte fordi jeg likte låtene på radioen. Han døde nylig, men hans sanger lever fortsatt der ute.
Kvalme kan jeg få hvis jeg er veldig forelsket, gruer meg til noe eksamensliknende, stressende forventninger om f.eks guddommelig oppførsel som kan være vanskelig å leve opp til, eller når det kommer til sånne ærefryktinngytende personer som sier at de taler på vegne av en Gud de sier er gud over meg, hvis ikke går det rett vest. Når han/Han, noe det vanligvis er, sier noe om meg som jeg føler ikke stemmer så blir jeg veldig i tvil om kilden. Det er greit at de kan slenge mye dritt om meg og ha rett i mye, men noen ganger kjenner jeg faktisk mine egne hensikter bedre enn til og med hva en eller annen bedreviter med Freuds lille sorte (-rings-båsbok for hode og sinn) sier. Alt mulig får de, Rev-er-endene, lest ut av en, både “hode, skulder, kne og tå”, og det du sitter på som du nok ikke har skjønt er årsaken til det hele, men det så han/Han, kjønnsbevisst som h*n er, så har han/Han har sine preferanser når han/Han skal utvelge sin/Sine talsrør og budbringere. Skarp konkurranse er det på det markedet, og den som er av det svake kjønn må av den grunn ofte trekke “the short end of the stick” og gi stafettpinnen til en annen. Ett fett, that’s what it’s all about: Ikke ta det personlig. Bare vent på din andre vind, du er bare et menneske (Billy Joels melodi, “Only Human”). Husk, hold ærbødig avstand. “Det var en gang et menneske (produsent Albert Barillé).” Ikke bli for involvert. “Speak your name” kan være greit i begynnelsen, men jo mer pinlig involvert man blir har man veldig lyst til å skaffe seg et alias fortere enn svint. Viskelær kan da være vanskelig å finne. Hva skal man egentlig med et navn som andre har gitt en i sin kreativitet? “Brunskalle”, “Langbein” eller “Dagros”, bare fordi de hadde det så fint mens de drev med Fishing in Vældres (Vazelina Bilopphøggers), eller “Rune” bare fordi babyen var rask til å gå, “Runner”, liksom. Running on ice? BJ-DJ?
Har du noen gang kjent noen som gjorde alt de kunne for å være en helt, som så mange synger om? En “Hero” eller “Heroinne” som kommer forbi og stopper opp og hjelper en? Det finnes tusenvis av slike rundt omkring i religiøse forsamlinger, og sikkert også i de politiske. Alle har innerst inne lyst til å bli husket for å ha gjort noe stort i livet. Også gategutter, og det er ikke så dumt å være “street wise” for “why should I worry?”, kunne improvisere og “don’t talk to strangers, don’t ask me why”, har jeg hørt.
“Svarteper” var hovedfiguren i et kortspill jeg elsket som barn fordi det var så mange nydelige tegninger på de med både indianere, mørkhudete og mange andre fargerike personligheter av alle slag, ja til og med en papegøye, og så hvite Svarteper (med sot i ansiktet) som av utseende så ut som halvbroren til eventyrfiguren Smørbukk som var så glad i grøt at han stjal det fra bordet eller dyttet all grøten han klarte å få tak i når “mor” ikke så det ned i et knippe eller genseren sin under bordplaten og deretter gikk ut og spiste resten der ute, bare fordi han ikke fikk lov til å ta så mye han ville av den felles gryta. Svarteper var en “norsk” feiergutt, du vet, en slik som kanskje blir kalt for “neger” av Vazelina Bilopphøggers på skøy (de ble ikke fengslet for majestetsfornærmelsen): “Se å kom deg ned fra taket, din… (er redigert vekk fra slutten av musikkvideoen nå).
Svarteperine finnes, både den hvite og den svarte. Å sitte igjen med henne trenger ikke være ille. Det kan til og med være en velsignelse. Om mørkhudete mennesker også kan gå over regnbuebroen et sted langt oppe i nord er noe Jack Heart aldri svarte meg på da jeg stilte spørsmålet på hans nye Human side, men bare gav meg link til en side hvor han svarte på et spørsmål om hvem Tara er om en mørkhudet gudinne. Jeg stilte også spørsmålet om sortes mulighet til å gå over regnbuen over til en bedre sted etter døden men han svarte at det må jeg spørre de svarte om. Hans post der på Jack Hearts Substack ble slettet etterpå men finnes på Jack Hearts nye Human nettsted. Hvem vil vel ikke bli et nytt og bedre menneske og få et nytt og bedre liv “over the rainbow”? Hvis det stedet bare er for hvite er det ikke rart noen synger intenst om temaet, så som Jennifer Hudson i sin flotte versjon av Over The Rainbow som først ble sunget av en hvit kvinne.
Vazelina Bilopphøggers - En glad og trivelig dag
Der var ingen kvinnelig “Svarteperine” i kortspillet. Det er kanskje fordi at hun er opplagt, så vanlig at man ikke trenger nevne henne for da mister man nyhetens interesse. “Selvinnlysende” kalles det kanskje: Taken for granted. Hun tas for gitt, og hører inn i båsen “selvsagt” eller “wallpaper”, slike som er fyllmasse når kjendiser skal spille inn filmer. ‘Not granted focus’ bortsett fra som: “Takpapp, veggpapp, gulvpapp, tapet”-mennesker. Jeg bedriver ikke tungetale, men siterte“Tungekrøller”. Tapet-mennesker tar på seg det regissøren ber dem ta på seg, står der han ber dem stå og holder vanligvis munn inntil de mot all formodning blir bedt opp til dans fra f.eks han Gunnar på Mo til en tango for to (Nora Brockstedt), men de har sin funksjon, særlig hvis de likner på hovedrolleinnhaveren og hun/han var syk den dagen. De skaper en “ramme” rundt det hele, akkurat som kjerringer er fine å ha med sine boller, pupper, middager, gulvvaskservice, og så liker de effektivitet og kan strikke samtidig som de gjør kanskje alt annet, passer barn etc, fordi de fortjener det: Det beste en mann kan få, som Gilette-reklamen sier. Kristne, mannlige herrens tjenere som ber deg støtte deres Guds Rike i deres kollektbøsse kaller det kvinner gjør for “Bollediplomati”. Jeg har hørt det selv, fra en mannlig administrator i en menighet. “Kjekt å ha”, som Øystein Sunde synger, hvis man bare var flink til å bake boller og hadde et par slike saftige. Det er ikke alltid like artig å komme til kort, men det kan redde en fra mye ubehag og unødvendig slit. Det er hardt arbeid å være en diva disse dager, fleipet Donna Summer med i et intervju som ligger på YouTube. Jeg vil si at hun hadde en medfødt diva-skjønnhet.
Å komme inn under betegnelsen “en vakker kvinne” kan oftest sammenliknes med baksten, “smaken er som baken, den er delad”, som svensker sier om forholdet mellom Norge og Sverige. Noen ser kun på det ytre, mens andre kan innlemme mer psykiske ting i skjønnhet og se det vakre med til og med Olivia i Skipper’n. “Vil du være min rosenknopp må du først vende rosa opp”, sier andre der igjen og de fleste klarer å hoste opp en rose et sted, om den nå så skulle være av plast, så det ordner seg vanligvis. Utstillingsdukker eller Oppblåsbara Barbara kan fungere som statist i visse trengte/tenkte tilfeller. Det finnes jo også plastboller til dekorasjon, lik den man iblant kunne finne på fatet til Donald Duck, Mikke, og Langbein som hadde for få av det slag å servere når også alle deres fruer , Minnie, Dolly m.fl kom på selskap så de la en lekekake på fatet som var nesten fullt i håp om at ingen ville ta den “innerste”, siden de hadde den erfaring at ingen turte være så grådige at de tok den aller siste kakebiten. Det var jo faktisk en som gjorde den dagen, og det ble litt “rødming”, eller “Rush”, som Luther Vandross kanskje mente. Rouge er rød sminke på kinnene, og rush (travelhet) for å komme seg unna en rar følelse i magen kan også forekomme iblant. Ønsket eller uønsket. Man kan få det litt travelt iblant. Bare ikke akkurat nå. Det er noen viktige ting jeg trenger å finne ut av først.
Luther Vandross - Sometimes It's Only Love/Interview - Friday Night Videos (Valentine's Day 1991)
Man bør ha varme hjerter og kropper, for kulde er ikke alltid like populært, bare man klarer å holde hodet kaldt når det stormer rundt en og det er altfor hett her og der, så kan faktisk alt annet være ett fett. Gudinnen eller guden din ser jo uansett alt i deg, så da kan hun/han (“herren”/gudinnen skal) gå foran, og vi skal være stille, bare være stille*.” (Det var en melodi jeg lærte på Arken bibelskole for 30 år siden av lovsangsbandet på huset som hadde gitt ut en egen kassett, som jeg kjøpte. Lisa og Lotta, Mikael m.fl. Jeg sang faktisk sammen med dem noen få ganger på scenen om morgenen hvor de hadde forskjellige lovsangsteam som gikk på skiftordning.) I mitt stille sinn, som visstnok er noe Paulus har sagt at kvinner har, har jeg kanskje endelig skjønt fordelen med det*, og jeg har ingen utdannelse som turguide ennå, men alle har vel noen steder (fysisk, åndelig eller politisk) som de kjenner bedre enn folk flest fordi de har oppholdt seg der lenge? Jeg har ingen “ekspertbadge” på brystet, kun livserfaring. Kanskje har du ikke funnet “din (fjell-) hylle” eller gått ned fra den fordi du ikke likte utsikten der lenger og ville dra til andre jaktmarker?
Hvis man slår seg på tåa eller noe sånt, kanskje fordi ens turkamerat tråkket på stortåa i vanvare (eller med vilje?) så har jeg har hørt og lest på Jack Hearts Substack at jo mindre man karer seg opp det mindre “loosh” avgir man og da får onde ånder i lufta over en et sted det mye kjedeligere for de elsker alle intense følelser av alle slag, det være seg sinne, hat, intens kjærlighet/lyst, sjalusi, smerte med mer. Jo mer smerte jo mer koser de seg, siden de ikke har en sjel er vi deres “juicepakke”. Kvinner får jo alltid skylden for å være hysteriske hvis de blir litt sinte, mens hos menn er det bare et kvalitetsstempel og bevis på deres mandighet. Endelig har jeg skjønt det, men fikk visst stryk. Apati er på en måte ikke å forakte, bare man klarer å tenke klart hvis man føler litt for mye i henhold til godkjent nivå på den mannlige skala/ måleenhet, over normalitet og “sexyhet”. Og for all del, vis aldri puppene offentlig hvis du vil komme ut av det med æren i behold. Det er bare på toppløsbarer og i kioskbokhyller i hvert fall menn kan beholde sin seriøsitet i sitt behov for glede i hverdagen. Bh-er kan være en plage og gjøre en mismodig, men nakenhet på bryst er noe menn har enerett på når det kommer til stykket. Hår på brystet er ingen skam, men hår stikkende ut av hijaben er det.
Jammen ble det hett. Jammen det ble jo hett? Om det, hold tett. Beklager så mye, det er nok for mye spanjol eller sigøyner, “crazy gipsy” i meg, kanskje var du en gang “mitt hjem” i mitt forrige liv? Hvis jeg bare hadde valgt et annet kort den dagen så ville du kanskje fortsatt ha vært her sammen med meg og jeg fartet fra sted til sted i en fargerik boblebil (VW)? Jeg har aldri tatt DNA-test, hvis de overhodet er til å stole på siden alle som er Khazarer får høre av DNA-byråene at de er jøder, så jeg aner ikke så mye annet om mitt opphav enn det mine foreldre har fortalt meg. Jeg har dog ingenting imot verken khazarer eller jøder (by geneticist Dr. Eran Elhaik). Jeg har fortsatt et åpent sinn, dog.
“Gå din egen vei og la bare de andre snakke”, sier menn, men damer får tåle mye skjenn, skam og smerte hvis veien derhen deretter ble ensom, for da var det deres egen skyld. Herrens veier er uransakelige, men Han ville aldri lede en kvinne vekk fra en mann som jo “alle vet” er skapt til å være hennes leder, sier mange kristne menn. (OBS: Jeg snakker generelt her om hva som er vanlig, og ikke om min egen mann og støttespiller, men om diverse kjente YouTube-predikanter med master i teologi [eller ikke] fra diverse kristne universiteter). De er hovedrolleinnehaveren når det kommer til å være sjef og det å styre ens eget liv. “My love is your love and your love is my love”, og sånt. VI er hverandres kjærlighet, the way it was meant to be, oooh. Jag har en dröm som bor långt innom mej att en dag har allting endrad sej, Per Erik Hallin (Tata Vega, Just walk on in). For en verden det skal bli! - Eller “kunne ha vært” (What a World it Would Be). Tata Vega fremførte Per Erik Hallins sang på Oslo Kristne Senter, men jeg finner den ingensteds, men Carola Häggkvist fremfører den like bra. Sannheten tåler og utholder ikke alltid alt? Ishtar, ble i henhold til Jack Heart, temmelig rasende på “Gud”, og han fikk ikke lenger komme opp på gudenes tingfjell hvor de gir hverandre råd, noe man kan lese om i Bibelen hvor visstnok Det Nye Testamente er for anti-semittisk for de som påstår at de er jøder (semitter, men av Khazar-opphav). Å bli kalt “ormeyngel” av Jesus i Det Nye Testamente er verre enn hva min ikke-kristne nevø fikk oppleve på 80-tallet da han svarte sin kvinnelige lærer at “Pappa sier at han har sjekket slektstavlen vår og det er ingen aper i den!” Han måtte sitte igjen på skolen som straff. At en som brukte å skrive artikler på Jack Hearts “The Human” (det gamle og nye Human) måtte fengles i Canada for å påstått noe liknende er jo et tankekors, med tanke på hvor mye Staten gir i statsstøtte til forskjellige religioner hvis bøker sier at kvinner er “cattle”, kveg (Islam), og alle som ikke er jøder er “goyim” (kveg) skapt til å være jødenes slaver. Man finner “rasisme” i alles bøker, men å forby statsstøtte til dem som “prediker” fra Den Babylonske Talmud eller andre påstått hellige bøker er utenkelig for våre “representanter” i Staten.
Men siste ord er kanskje ennå ikke sagt? Kanskje utholder kjærligheten alt og noen ganger er blod tykkere enn vann, tross alt? Kan en mor glemme sitt barn? Snill og/eller senil? I started a joke (presentation), presenterte meg selv, men visste ikke at “jokeren” var på min bekostning. Krangelen ble dyr. Kjærligheten var og er dyp for den vakre jenta som nå er kvinne, og turen ut var kostbar og etterlot et tomrom ingen andre kan fylle, enn “du”. Og vi, vi ere mange. Is the thrill gone? “Thrill” er ikke lik “Kjærlighet”, men kjekt å ha.
“Speak your name”:..
Whitney & Cissy Houston - Ain't No Way & You Send Me Live on Merv Griffin Show 1983
Bright eyes, shining like fire…. how could a light that…. (Art Garfunkel)
Funklende lys.
Siden jeg var så lei av navn som f.eks “Æ, Ø,Å”, noen bedre forslag (?), har jeg i ca tre dager lurt på om jeg bare skulle kalle meg for “Nullet”, altså “0”, slik som tegneseriefiguren i Billy kalte seg. Han var så treg (som min pc) at da Billy hilste på ham svarte han ikke før han hadde passert tre kvartaler lenger ned i gata. Å kalle seg et “Null” er jo ikke så gøy, selv om man vet at man ikke er det - eller bare fordi andre gir en det kallenavnet eller kanskje til og med ens foreldre , lærere eller Eurovision Contest-dommere (Jahn Teigen - Mil etter mil) - så jeg tenkte: Kanskje skal jeg heller kalle meg for “O”, og som Kirk Franklin sa da han sang sammen med Rance Allen i “Something about the name Jesus”: “Og du kan legge hva du vil i betydningen av den ‘O’-en…” Noen synes det høres ut som en kjærlighetslyd, andre tenker kanskje på den som en runebokstav, men jeg orket ikke å kalle meg selv for noe mer. Han slo meg ned på dørken, vet ikke hvorfor, men han klarte det. Innvendig, altså. Symbolsk ment.
Det er for smertefullt å gå tilbake og se “Dine” ord, hvem enn “Du” er som spar hjerter. Du svarte ikke, og det er greit. Alle har jo ikke tid til å lære seg norsk.
Hun, en “stygg” kjærlighet “slo ut” Bob Dylan
Ugliest girl in the world
Billy Joel - She's Got A Way
Gladys Knight "Hero/Wind Beneath My Wings"
Billy Joel Don't Ask Me Why
Billy Joel Stormfront
Whitney Houston - My Love Is Your Love (Official HD Video)
Carola & Per-Erik Hallin -Vilken värld det ska bli
TWIGGY - HERE I GO AGAIN live TOTP 1976
This Is a Man's, Man's, Man's World
Hjertelig takk for følget, og kanskje krysser våres veier en gang igjen? Lev vel, min kjære.
Bukkekjerka eller glasshuset. Valgfritt bosted, bare man har råd til det.
Fotografier og Substackinnlegg © library-bibliotek 2024
På Post
https://librarybibliotek.substack.com/p/pa-post
Mer om relaterte temaer:
https://jackheartblog.org/wp/2024/02/jesus-christ-must-die/.html
https://jackheartblog.org/wp/2024/02/z-plan-part-i-by-jack-heart-orage/.html
https://jackheartblog.org/wp/2024/02/some-like-it-hot-some-like-it-too-hot-by-paul-fitzgerald-and-elizabeth-gould/.html